Firkantet

Jeg har dilla på Etaten serien. Fikk samlingen til jul og holder på å humre meg igjennom den i disse dager. Skrankedamen som får angst av folk som kommer for nærme, saksbehandleren som fyrer av den ene tørre vitsen etter den andre og sjefen som får eksem i ansiktet av all stresset. Ja, for det er jo ikke greit når medarbeidene gjør alt annet enn å betjene folket. Fra tid til annen flykter han ut i bilen og setter på Celine Dions "All by myself". Hehe, dette er morro for Mons.

Snøbrett

I morgen skal jeg stå opp seks. Om morgenen! Sånt gjør man bare hvis man har en veldig god grunn til det. Og det ha jeg. Jeg skal lufte snowboardet mitt i Oppdal. Andre gang jeg skal stå nå. Første gang ble jeg forelsket i brettet mitt. Jeg fikk det ikke helt til, men jeg likte følelsen. Så nå skal jeg begi meg uti bakken igjen. Æ gled mæ!

Hvis du er veldig oppmerksom har du kanskje sett et nytt element på siden min. Jeg har fått min egen boomblaster på venstre side. Min egen mixtape. 45 sanger som jeg har valgt selv. finetune.com er genialt! Den skal bli behørlig oppdatert i dann og vann.

Feberhet

Snart blir det Tore Renberg feber her i landet. Forfatteren har allerede opplevd stor suksess med boken Mannen som elsker Yngve, men nå kommer snart filmatiseringen av denne fantastiske boken. Aiai, som jeg gleder meg! 15 februar, premieredagen. Da jeg leste boken tok jeg meg selv i å lese slutten ekstra sakte. Jeg ville ikke at den skulle ende.

På biblioteket har jeg tatt med meg et eksemplar av Renbergs ´Farmor har kabel-tv. Videogutten. Romaner´. Foreløpig har jeg bare fått lest litt om farmor:

Da barnebarnet får vite at farmor har kabel-tv, noe han ikke har, får den ensomme damen ofte besøk av barnebarnet og hans kompis. Farmor som følte hun levde i fortiden med sine minner om en svunnen tid, blir overrglad for besøk. Hun er svekket, men strekker seg langt for at barnebarnet ikke skal merke det. Når det nærmer seg besøkstid setter hun seg på en krakk i gangen slik at det ikke skal ta så lang tid før hun åpner døren..

Uff, ikke lett å bli gammel..





På musikkmenyen i dag er et fengende indieband: The Rifles (er spesielt glad i Peace and quiet)

Beatlemania

Across the universe ble fortært i går. Og jeg likte det jeg så! Filmen som er spunnet rundt Beatlessanger er både kunstnerisk og interessant. Men med sine 2 timer og 11 minutter må jeg innrømme at jeg vrei meg litt i kinostolen mot slutten. Bortsett fra å dra den litt vel langt var filmen vakker! Både handlingen og skuespillerprestasjonene. Jeg er vanligvis ikke fan av musikaler, men denne filmen gjorde inntrykk! 

Festivitas

Jeg gleder meg allerede til festival-sommeren! Ingen sommer uten festivaltråing. Dette året skal bli mitt første på Storås. Venter bare på at de skal annonsere band som får det til å krible i meg. Hittil er det ikke mye festivalene har å skryte av. Men Babyshambles på Hove hadde vært noe! 

Øya er et must. Fine festivalen som åpner øynene mine for nye band. I fjor gledet jeg meg villt til Lady Sovereign (bilde). Jeg var klink edru, men gikk fra konserten i en sinnsyk rus. Aldri før har en konsert gitt meg så mye energi og adrenalin. På vei hjem var jeg bombesikker på at jeg var en rappende sistah og yoét meg frem på fortauet. Til min kjære Trines store fortvilelse.. 

Dagens fangst:  Malajube - Montreal 40 

                        Lady Sovereign - Hoodie 

Dette er forresten første og siste gang jeg legger ut lenke til en rapper. Men Sov er og blir genial!

musikkloningen

The Distillers er legendariske i mine øyne.

 Jeg satt og måpte første gang jeg hørte dem og har digget alt de har gitt ut. Nå er bandet begravet, men opp av askene kommer Spinnerette. Vokalist Brody Dalle (bilde) har ikke bare født Queen of the Stonages (QOTSA) Josh Hommes baby, men hun ha også lagd et nytt band med et lydbilde som er som snytt ut av QOTSAs nese. På Myspace siden deres har de hittil bare lagt ut smakebiter på låtene, men jeg syns det lover bra. Selv om jeg savner The Distillers hese hyl.

Hodetelefoner

Egentlig sverger jeg til Koss hodetelefoner. Tommelen opp mht lyd. Men jeg har alltid hatt lyst på litt store hodetelefoner. Så jeg kjøpte Wesc (bildet). Resultat: Skuffelse!

Lyden var hul og ikke i nærheten så bra som Koss sin. I tillegg var den opprinnelige ledningen ganske så kort. Går ikke ned til lommen en gang. Så da må medfølgende skjøteledning til.. Dette fører til knitring.. Aaah! Så nå fikk jeg en aldri så liten smekk på lommepungen og en ny påminnelse om å ikke kjøpte ting som ser fin ut der hensikten egentlig er at den skal låte bra.

Skanking good music

Jeg går meg ofte vill i Myspaceuniverset. Men nå og da ramler jeg over små lysglimt blant all møkken. Jeg fant en sang i dag som fikk meg til å ville stupe salto i sengen og sprelle villt med beina. Big hand med big hand (sang nummer to). 

I tillegg var jeg i en antikvariatbutikk her om dagen og fant masse bra ska-cdér til spottpris. Blant annet en samling der et nytt band utmerket seg. Det viste seg at det var ett av mine yndlingsband Rancid sitt sidekick. The Silencers fra slutten av 90-tallet. Det syke var at jeg myspacet de dagen etter og da hadde bandet fanden meg laget en Myspaceside en dag etter at jeg kjøpte cdén!! Vi snakker et band som eksisterte i en kort periode for ti år siden..

Fikk en ny favorittlåt i sangen Brad Logan som jeg nå har lagt ut på myspacesiden min. 

 

Glad glad GLAD i ska! 

Disco Pigs

"86 minutter som vil forandre livet ditt" står det på dvd-coveret. Om filmen ikke har hatt ringvirkninger for levesettet mitt så har den i hvert fall gjort inntrykk! Jeg så filmen Disco Pigs (en tittel som er forandret til Deep Obsession i Norge.. ugh) for et par år siden. Siden har jeg ikke klart å glemme den. Den var i tillegg umulig å få tak i. Gleden var da stor da jeg fant den på et lagersalg i en videobutikk.

Okey. Handlingen.

Pig ( Cillian Murphy ) og Runt ( Elaine Cassidy ) ble født på samme sykehus på samme dag, med bare få timers mellomrom. Tvillinger på alle måter, bortsett fra genetisk. Så godt som uadskillelige fra fødselen, er de som en enhet. De trenger ingen andre, og lever i sin egen skjøre, men farlige verden hvor de former sine egne regler og har sitt eget språk. De er også sammen i å utføre forbrytelser, og har en saftig appetitt på rå adferd, utnytting og destruksjon. Men kun få dager før deres 17 - årsdag begynner den perfekte balansen dem i mellom å endres. Sjalusi oppstår, og truer deres private univers. De uadskillelige begynner å gli fra hverandre. Ute av stand til å forestille seg en fremtid uten Runt, mister Pig mer og mer kontrollen, og blir stadig mer destruktiv og voldelig. Hvem av dem som vil overleve avhenger av hvem som klarer å frigjøre seg fra den andre (showtime.no).

Ikke banebrytende handling tenker du vel? Nei, men måten filmen er laget, bildene, den poetiske måten de snakker på, den irske aksenten, gjør filmen uforglemmelig og unik. Last den ned, hvis du mot formodning finner den. YouTube klipp

Skippertaket

613 sider ble fortært i julen (Lesbisk nigger og Kollektivt selvmord). Man kan vel si at jeg har hatt en avslappende jul siden jeg fikk høvlet over så mange sider. Likte begge bøkene godt! Men Lesbisk Nigger ble litt vel rar mot slutten. Boken fikk meg også til å fundere litt på hankjønnet:

"Menn bruker de første minuttene av livet på å komme ut av en vagina, og resten på å få slippe inn igjen".

"Testosteronet hos unge menn driver dem til storhet for å imponere, og det forklarer hvorfor kvinner ikke har gått over lik for å hevde seg"

Smatt litt på den