iPopp!

I dag fikk jeg pakke fra Postmannen! Pakke er bra. Men denne gangen var det faktisk innpakningen som var artigere enn selve pakkeinnholdet. Stoore bobleplast, på størrelsen med buttoner, omringet selve innholdet. Sånt bringer barnet frem i en. Makan til PANG! lyd skal man lete lenge etter. Da jeg omsider løsrev meg fra bobleplasten åpenbarte det en iPod seg. Joda, jeg visste da det. Jeg bestiller jo ikke ting i blinde heller. Min tredje mp3. Det må til når man klarer å ødelegge displayet på alle de forgje. Syns det skjer hvert år, jeg. Men det er første gang jeg kjøper en iPod. Egentlig var et slikt innkjøp en uting i mitt hodet. Jeg har allerede en Mac, men har alldeles ikke blitt en omvendt Macentusiast fordet om. Men når Macen ikke takler et annet mp3 merke plugget i seg, ja, da må man bite i det sure Eplet (anti-Mac humor gitt..) og punge ut for en iPod. Er nok en Windowsfantast når alt kommer til alt..

Danish Delight

Hotellrom er ofte ensformige. Er du heldig får du vindu ut mot bakgården så du slipper støyen og tar du på deg spanderbuksene kan man finne sjokolade på hotellsengen. Men aldri før har jeg sett et så kreativt og fullstendig hakesleppende hotell som dette:

Hotel Fox i København.

Hvert rom har ulik design og sitt helt unike preg. Laget av internasjonale artister. Manga, kitch, pop art, you name ut, they got the room! Så ikke ut som det var noe særlig dyrt heller. Neste gang jeg skal til Køben skal jeg bo der!!

Lydbok schmydbok

Folk skryter sånn av lydbøkene. At det er så deilig å høre på mens man gjør andre ting. Jeg tenkte å prøve ut saken. Lånte med meg Kompani Orheim av Tore Renberg. Har prøvd å lese boken, men det gikk litt trådt. Mye fordi jeg forventet meg en Mannen som elsket Yngve 2. Men bøkene har jo lite med hverandre å gjøre. 

Dom: Lydbøker passer visst ikke meg. Jeg glemmer å følge med. Tankene løper løpsk og plutselig våkner jeg av dvalen og skjønner lite av hva mannen snakker om. Tror jeg har litt AD/HD når det gjelder dette mediumet. 

Nei, får gjøre det på den gammeldagse måten, gitt..

Apropos Tore Renberg: så Mannen som elsket Yngve på fredag. O h    m   y     g   o    d   !   ! Beste norske filmen jeg har sett noengang! Fin, fin, FIN tvers igjennom! Filmen er ganske hypet opp for tiden, men det fortjener den som bare fy!!

Dagens musikktips: Musikken til Filmen. Her får du smaksprøver.

Kjærtegn

Jeg fikk en vidunderlig Valentines ´gave´ i fanget i dag: jeg og min kjære skal bli samboere!!

Trine fikk leid ut sitt rom, så nå gjenstår bare mitt. Leiligheten vi skal flytte inn i er kjempekoselig med rødt kjøkken, peis og stor vinduskarm. Og bare to minutter fra den ene jobben min. Rett ved sentrum i tillegg. Neimen, nå er listen lagt høyt for neste Valentines dag, merker jeg.. :)

Skuffelse

Mine kolleger og jeg diskuerte bøker vi hadde forventninger til, men som ble offer for skuffelse her om dagen. Jeg tenkte med en gang på boken Catcher in the Rye av J. D. Salinger. 

Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at Catcher in the Rye var en grotesk bok om en gutt som gikk rundt og drepte alt og alle. Da jeg besøkte bokhandleren en dag fikk jeg øye på den svarte og røde boken. Handlekurven min ble da fylt opp med denne klassikeren. Makan til stillestående bok skal man lete lenge etter! Jeg fant fort ut at massemorderen av et barn bare var rent oppspinn fra min side og noe jeg må ha totalt misforstått. Jeg fant meg til rette med mine vrangforestillinger, men da bokens hovedperson vandret rundt i en evig runddans uten mål og mening krympet leselyst min inn til en rosin. Handlingen i boken spinner rundt tre dager i New York der han vandrer rundt i byen med intet mål i øyensyn. Jeg kan egentlig ikke fatte at dette er en klassisker. Ei heller at det er en av de mest forbudte bøkene gjennom tidene. Og jeg spør i nok et blogginnlegg, hva gikk jeg glipp av?

Gledelig gjensyn: Whale - Hobo Humpin Slobo Babe : Regulering på sitt beste!

Forresten så jeg I´m not there i går. Jeg er ikke noe kløpper på Bob Dylan facts så denne filmen falt i fisk for min del. En stor snork av en film!

Butikken med det rare i

Jeg har funnet min yndlingsbutikk her i Trondheim. Butikken ligger i en koselig bydel kalt Bakklandet (eller Bakkeland som jeg iherdig prøver å døpe den om til) og heter Sukker. Butikken har unike små dingsedupper og søte klesplagg laget av en samling designertrøndere. For er det ikke genialt morsomt å kalle krusserien sin for Tom Krus og undertøyet for Piss off!? Var spesielt et designermerke som falt i god jord hos meg; de heter trythisathome. En del av produktene kan du se her.

Ellers? Sett Juno. Anbefales! Artig med en tenåringskomedie som ikke er hjernedød og som faktisk har en del morsomme situasjoner å komme med.

Dagens musikkreplikk:"keep your friends close but THE ENEMY closer" 

Hakkebiff

På kinoplakaten min i går var filmen Lønsj. For en merkelig film!

Plottet var greit nok: vi fulgte tre personer i deres problemfylte hverdag; Pia Tjelta som hadde en manipulerende mann, Aksel Hennie som var en homofil skapning med desperat behov for penger og Ane Dahl Torp som var et innesluttet vesen som ble kastet ut i en verden hun aldri hadde forholdt seg til før. Skuespillerne var geniale i rollene og Aksel Hennie var den fødte homsen. Situasjonene som utspant seg var både morsomme og til tider veldig foruroligende. Men da måkene dukket opp og dannet et svart teppe over himmelen, da begynte filmen å bli merkelig. Det er vel en viss symbolikk i hendelsen, men den ble for søkt for meg.

En stund etter fugledansen, helt utav det blå, bråsluttet filmen. Salen utbrøt sporadiske Hæ! og I alle dager! da rullteksten snek seg over lerretet. Det var akkurat som om filmskaperne plutselig fant ut at de hadde dårlig tid og måtte slutte av uten forvarsel. Men det skal filmen ha, jeg har aldri før diskutert meningen med filmen så lenge og grundig som etter at jeg så Lønsj.

Var det bare jeg som ikke skjønte poenget? Filmen var egentlig bra den, men vi ble snytt for en slutt!

Dagens video: The Shocker - Bad Brain Good Head

Brillefin

Da jeg var fjortis hadde jeg runde, lilla, halvfeite briller. Jeg kledde de ikke. Men nå skal jeg gjøre et nytt forsøk. Det er ikke det at jeg VIL gå med briller. Men linsene mine er ikke alltid greie mot meg. Selv om de er ganske tålmodige: jeg bruker de tross alt fra morgen til kveld.

Jeg har lagt av et par svarte briller med hvit stripe i midten. Jeg pleier å se ganske streng ut med briller, men med disse så jeg i hvert fall halvnormal ut. Og brillene skal brukes på jobb i dann og vann. Bare for å bygge opp under klisjeen at bibliotekarer er brillebeskuende mennesker.

Dagens fangst: The Automatic - Monster