Rosa drøm

Når jeg først har blogget om én na na na sang kan jeg likesågodt følge opp med en annen.. Pink vil lansere en ny sang i slutten av august. Her kommer en forsmak på videoen og hele sangen! Dette kommer til å bli en hit! 

Sticky brain

^ The Honorary Title - The City's Summer

Man kan ikke slå feil med litt na na na.. ;) Får du ikke denne på hjernen så vet ikke jeg!

Bølleøl

Etter en 10 år lang kamp tror jeg at jeg har komt over ølkneiken. Har alltid syns øl smaker piss, men etter å ha blitt tildelt to ølbonger på Carlsberg muséet i Køben, snudde følelsen. Falt helt for to spesialøl kalt Carlsberg Havre og Tuborg Gold. At dette er spesialøl hjelper ikke da de sikkert er vanskelig å oppdrive her til lands (?). Men jeg skal da gjøre et hederlig forsøk på å finne dem igjen. Ble faktisk så optimistisk at jeg investerte i en six-pack av Gold'en i tax-freen. Hvem skulle ha trodd det etter å ha grint på nesen hver gang jeg måtte dyppe munnen min i øl..  

Av bøker holder jeg for tiden på med Villskudd av Gudmund Vindal. Følte det var på tide å lese denne boken som omtales som en klassisker innen homolitteraturen. Vi følger en ung gutt i hans forsøk på å være seg selv i en tid der homofili er forbudt. Til tider er dette en interessant bok, men føler den mangler noe. Om det er språket eller handlingen er ikke godt å si. Men absolutt verdt å lese.

Som dagens musikktips har jeg valgt å legge ut lenke til Yoyoyo Acapulco sin Myspace side. De er as I type på Øya og holder konsert. Kompisen min var så snill at han ringte meg så jeg fikk delta litt i konserten jeg og. Morsomme bandet!

Å trenge igjennom hjernebarken

I en måned har jeg vært alene på biblioteket. Mens mine kollegaer har ferie og lader batteriene sitter jeg med jakke i et iskaldt bibliotek med en radio som mitt eneste selskap. Ute er det sol. Å finne frøken Motivasjon er ikke lett i disse tider, spesielt når jeg vet at jeg har ferie i midten av neste uke. Da har jeg 6 dager på å finne frem til frihetsfølelsen.

For å få tiden til å gå har jeg ryddet en del i tidsskriftene. Fjorårets utgaver skal kasseres og kastes i papirbosset. Men 2007 utgavene av Illustrert Vitenskap og Tidsskrift for kjønnsforskning har istedenfor funnet veien inn i min stue.

Det var etter jeg fordypet meg i ett eksemplar av Illustrert Vitenskap at jeg nå plutselig skjønner hvorfor enkelte gutter kaster om seg med rarieteter om dyr og menneskes sinnstilstand: De har fanden meg lest Illustrert Vitenskap! Etter å ha lest siste nummer av dette bladet har jeg fått vite at Mentos i Cola Light er rene kruttønnen, at å tenne OL-ilden er noe nazistene fant opp og at hele én av 20 har en ekstra brystvorte! Dette er visst en atavisme - som betyr at det er en tilbakekomst av en egenskap som våre fjerne slektninger hadde for flere generasjoner siden. Flere brystvorter er jo som kjent noe de fleste andre pattedyrene har. Hutte meg tu! Gjett om jeg skal dukke mer ned i dette bladet!

Sommer & Bursdag

I neste uke kan Kulturbomben plusse på ett tall på alderen sin. Det er med blandede følelser jeg begir meg ut på en uungåelig tur opp til 30-tallet. Men jeg er så heldig at jeg kan klamre meg til en ung kjæreste hver gang alderen tynger for mye..

Uansett. 28 års dagen feires i København. Vi reiser GRYtidlig på bursdagen min og får således hele dagen å gå på. Gleder meg villt! Blir den eneste skikkelige ferien i år for meg og kjæresten så den her skal vi utnytte godt.

København har mye artig å by på. Alt fra designerhotellet Fox Hotel til fristaden Christiania. Begge skal selvsagt besøkes. Agendaen er å finne unike småbutikker (her må sidegatene saumfares), dejlige spisesteder og kose oss på Tivoli. Men med min gryende karusellskrekk og diverse oppslag i mediene for tiden, så skal jeg i hvert fall holde meg på bakken på Tivoliet!

En underfundig bok

Hässelby av Johan Harstad. Wow.

Gikk i kast med boken for et par dager siden. De 444 sidene gikk unna på null komma niks. En bok som egentlig har flere historier, ja nesten flere bøker, flettet inn i seg. Historien om triste pappa og Albert Åberg. Historien om interrailturen som endte i den store kjærligheten. Historien om en forstyrret person som vikler seg inn i et science fiction plot. Men mest av alt historien om en rekke tilfeldigheter som egentlig ikke er tilfeldige. 

Akkurat dette med "tilfeldigheter" og hvordan de dukker opp i fleng bare du er obs på dem, er noe som fascinerer meg. For eksempel var jeg inne i min mest intense Hässelby lesning i går der bandet the Police er sentrale, og hva er det så jeg hører når jeg slår på radioen neste dag? Jo, the Police.. Dette er ting jeg ble paff over i begynnelsen, men nå må jeg bare le. For hvis jeg skulle hengt meg opp i alle slike "tilfeldigheter", hadde jeg nok blitt gal til slutt. Men slikt er unektelig særdeles interessant. Og det var også denne boken. En bok jeg kommer til å bære med meg i ganske lang tid fremover. 

Åpne slutter er nesten alfa og omega. Slutter der du undrer litt på hva som egentlig skjedde. Slutter du ikke helt forstår, men som du kan diskutere i det uendelige. Slutter som gjør deg kreativ i form av inspirasjon og tanker på gli. 

Oh, the joy of reading!

Limo

Å finne lettleste, men intelligente bøker er ikke en kombinasjon som er lett å oppdrive. Gleden var derfor stor da jeg huket tak i rolex av Roger Pihl. En artig og velskrevet bok.

For tiden holder jeg på med oppfølgeren til boken, nemlig Limo. Hadde gledet meg veldig til Limo og må si jeg ble en smule skuffet. Han har fortsatt den samme morsomme skrivemåten med spenstige hendelser attåt. Men jeg sitter igjen med følelsen av at plottet er oppbrukt og lite troverdig. For Pihl skriver om det samme konseptet som i første boken, nemlig en mann som starter et vikarbyrå der vikarene stepper inn som oppdragsgiveren. Bokstavlig talt. Vikarene utgir seg for å være oppdragsgiveren slik at denne personen da kan drive med noe annet. I første boken var det næringslivstoppene som fikk litt pusterom, i den andre regjeringsmedlemmer.

Vikarbyrået tar blant annet på seg oppdrag som snorklipping og komitémøter. Nå er stand-in'en ikke nødvendigvis prikk lik ministeren, men vikarbyrået haler det i land ved tankegangen om at et fåtall i Norge kjenner igjen eksempelvis kommunalministeren hvis de ser han/hun på gaten. Neivel, så kan jeg ikke på stående fot si hvem som er kommunalministeren i Norge (fy på deg!), men hadde det komt en stand-in av kommunalministeren på tv, så hadde journalister, familie, ja, you name it, reagert. Og javel, så er dette fiksjon og slikt har ikke rot i virkeligheten. Men litt troverdighet må jo plottet også ha for at det skal overleve.

Limo er og blir en artig bok, men boken klarer ikke overbevise meg om at den er troverdig. Og da mister jeg mye av lesegleden.