Gikk i kast med boken for et par dager siden. De 444 sidene gikk unna på null komma niks. En bok som egentlig har flere historier, ja nesten flere bøker, flettet inn i seg. Historien om triste pappa og Albert Åberg. Historien om interrailturen som endte i den store kjærligheten. Historien om en forstyrret person som vikler seg inn i et science fiction plot. Men mest av alt historien om en rekke tilfeldigheter som egentlig ikke er tilfeldige.
Akkurat dette med "tilfeldigheter" og hvordan de dukker opp i fleng bare du er obs på dem, er noe som fascinerer meg. For eksempel var jeg inne i min mest intense Hässelby lesning i går der bandet the Police er sentrale, og hva er det så jeg hører når jeg slår på radioen neste dag? Jo, the Police.. Dette er ting jeg ble paff over i begynnelsen, men nå må jeg bare le. For hvis jeg skulle hengt meg opp i alle slike "tilfeldigheter", hadde jeg nok blitt gal til slutt. Men slikt er unektelig særdeles interessant. Og det var også denne boken. En bok jeg kommer til å bære med meg i ganske lang tid fremover.
Åpne slutter er nesten alfa og omega. Slutter der du undrer litt på hva som egentlig skjedde. Slutter du ikke helt forstår, men som du kan diskutere i det uendelige. Slutter som gjør deg kreativ i form av inspirasjon og tanker på gli.
Oh, the joy of reading!
2 kommentarer:
Har du lest Buzz Aldrin? Jeg syns den var 10010102309 ganger bedre enn Hässelby, ble nesten litt skuffet over den. Tilfeldigheter er helt sinnsykt - man måååå legge det fra seg, ellers blir man gal! Det skjer jo feks. hele tiden at jeg tenker på et menneske og går på det på gata fem min. etterpå. Creeeepy! :P
Jeg mener bestemt at jeg har lest Buzz Aldrin, men googlet nettopp boken og tror kanskje jeg forveksler den med en annen.. Så da må jeg lese meg opp på Buzz'en og :) Jeg holder på med novellesamlingen til Harstad nå, kalt Ambulanse. Artig den, men det er noe eget med en hel roman :)
Legg inn en kommentar