I dag fikk jeg et tilbakefall av nostalgi. Jeg youtubet East 17 og entret med en gang barndommen. Følelsen av å oppdage et band for første gang og bli hodestups forelsket i sangeren Brian Harvey med den silkemyke stemmen og det barske ytre. Jeg satt benket foran kassettspilleren og leste i engelske musikkblader om dette bandet som skulle ta meg med storm. Tøffe gutter i vide klær og høye luer som rappet om medmenneskelighet og jordens undergang. 15 år etter kan jeg fremdeles tekstene på rams.
East 17 - It's alright
East 17 - House of Love
2 kommentarer:
Ojojoj! Endelig en jeg kan imponere med perlen i CD-samlingen min!
Jeg har nemlig et eksemplar av førsteutgaven til "Walthamstow". Uinnvidde må kanskje fortelles at plata ble trukket tilbake og relansert på, men da hadde 12 år gamle Heidi allerede sikret seg sitt eksemplar!
Tøft hva?
Eneste forskjellen på platene jeg kommer på i farta er at min utgave mangler "West End Girls".
Av en eller annen grunn blir ingen imponerte når jeg forteller om dette... :P
Tror ikke min kassett inneholder "West and girls" den heller..?! Så da er jeg tydeligvis i godt selskap :)
Hehe, så folk blir ikke imponert, nei? Folk er rare ;)
Legg inn en kommentar