Galninger

I går så jeg 'De gales hus' på kino. En film som fletter humor, galskap og tristhet sammen. Vi møter en innlagt gjeng på psykiatrisk institusjon og ser hvordan de takler hverdagen. 

Som en liten oppvarmer til filmen har jeg nylig også lest boken. Det skulle jeg aldri ha gjort. Greit nok at boken var så bra at jeg gledet meg litt ekstra til filmen, men boken var også så genial - og levende - at jeg konstant sammenlignet de to mediene der jeg satt i kinomørket. For hvor er den syngende salmejenten som brøt ut i sang hver gang hun ble stresset? Hvor er jenten som tok taxi fra Oslo til Bergen og lurte på hvorfor sjåføren ble sint da hun ikke kunne betale? Han burde da skjønne at hun var gal..! 

Jeg pleier vanligvis å skille mellom film og bok, men siden jeg leste boken så tett opp til filmen, så ble alt en smørje for meg. Men bevares! Filmen var bra, den! Egentlig veldig bra. Gode skuespillere som viser at Pia Tjelta, Nicolai Cleve Brock og Kristoffer Joner ikke trenger å okkupere alle rollene i de norske filmene. Så ja, anbefaler den! Men hvis du ikke har lest boken ennå: vær lur og les den etter du har sett filmen :)