I rute

I helgen har jeg sittet på toget i tilsammen ett døgn. Jeg legger skylden på Erlend Loe. Etter at jeg leste Muleum på en flytur har jeg opparbeidet meg en mild type flyskrekk. Boken handler om en jente som mister foreldrene sine i en flystyrt. Hun blir deprimert og vier livet sitt til å følge familien i døden. I håp om at flyet skal dette ned flyr hun verden rundt. Og dette satt jeg og leste mens flyet mitt putret av sted.. Så for å bygge opp under skrekken min valgte jeg å ta toget fra Trondheim til Kristiansand, besøke noen venner og toge tilbake. Sånt tar tid. Men jeg liker å sitte på toget. Det er koselig å sitte å se på trærne som fyker forbi, følge med i svingene og humpe videre. Men 24 timer! Det kan bli litt i meste laget. Spesielt når man tar nattoget, ikke får sove og deretter drar direkte på jobb.. Jeje, man velger det jo selv :) 

Dagens musikkperle er Auf der Maur. Bassisten som gikk solo. Jeg husker jeg hørte på cd'en hennes mens jeg toget for et par år siden. Tonene blendet perfekt inn i det norske landskapet. Så på turen min til Sørlandet savnet jeg frøken Melissa. Men her er hun.

Brettkunst

Min fortid som "skater" bestod i å ta sats på verandaen og hoppe ut i grusen. Da jeg ble litt trygg på brettet satt jeg like godt oppå brettet i nedoverbakker. Selv om jeg ikke akkurat ble noen proff skater så har jeg fortsatt en viss forkjærlighet for brett. Har alltid vært fascinert av skateboard som kunst. Vurdert å henge et par opp på veggen og. Kom over denne bloggen der en gjeng har laget trapper av skateboardene. Ganske så stilig! Ellers har jeg griselyst på et par skateboards som hyller på eksempelvis veggen. På denne siden finnes en rekke spreke bokhyller. Deriblant hyllen jeg har klæsjet inn på dette innlegget. Den kan forøvrig kjøpes på Walmart for 40$. Vil ha!

Litt rockemedisin

På tide med litt rockanbefalinger nå. Så norske Gerilja på Pstereo i august. Artige karer dette. Langt hår og bart ispedd litt Brooklynfeeling. Sjekk ut kongelåten The Night på Myspacen.

Nestemenn ut: Jaguar Love. Medlemmer fra to tidligere band (The Blood Brothers og Pretty Girls Make Graves) har funnet tonen og laget litt mer lett fordøyelig musikk. Digger vokalistens spinkle stemme. Låtene Jaguar Pirates og Highways of Gold er verdt å sjekke ut.

I tillegg vil jeg slå et slag for Silvers Any Road. Perfekt sang å gaule ut på en respektabel fest. 

Skuff

Buzz Aldrin boken av Johan Harstad. Folk har skrytt den opp og ned i mente. Jeg skjønner ikke greien. Har lest halvparten av boken, 300 sider, og jeg vurderer å gi opp. Eller i det minste skumme igjennom resten.. 

Handlingen er jo grei nok. En gjennomsnittlig mann som liker å holde seg i bakgrunnen. Han mister jobb og dame og flytter til Færøyene for å komme seg. 

For meg blir over 600 sider om et stillestående liv ganske så langdrygt. Kanskje jeg er en for rastløs leser som forventer effektivitet?!  

Nei, takke meg til Hässelby. Det er boken sin det!

Et snev av angst

Krøll i magen, skrekkscenarioer i hodet og gelé i kroppen. Foredrag er ikke noe for meg. Men nå har det seg sånn at jeg har valgt et yrke der foredrag kan forekomme. Opphavet til foredragsangsten stammer fra barndommen. Jeg var en liten småttis som stod foran klassen og skulle snakke om blomster. Jeg nevnte en blomst og sa at den var fredet. "Mener du at den ikke kan skytes da?!" ropte klassens klovn. De andre brøt ut i latter, mens jeg stod der lutrygget med røde kinn og så ned i bakken. Noen hendelser/kommentarer slipper ikke taket i en og bygger seg videre opp til en stor klump i hjernebarken. 

I går hadde jeg foredrag om søking for 40 studenter. Timene før foredraget føltes som om kroppen min var laget av sement og hodet var faretruende tomt. Klassen hadde hatt et foredrag av Nidar før meg og var blitt overøst med sjokolader fra foredragsholderne. Så kom jeg og skulle snakke om noe så tørt som databaser.. Men jeg overlevde. Hodet gikk på autopilot og ord rant ut av munnen min. Hvor vettugt foredraget var er en annen sak.. Så noen foredragsholder skal jeg ikke satse på å bli!

Dagens perle: Kevin Drew med Safety Bricks 

Romperisting

Måtte bare poste denne videoen av Take That. Jeg var fanatisk opptatt av disse glatte guttene da jeg var fjortis. Takk og pris for at musikksmaken endrer seg med årene!

Denne videoen spilles visst fortsatt på en rekke skeive utesteder rundt i verden. 15 år etter at den ble laget. Ikke så rart siden den inneholder mye hud, innsmøring av kropper, romperisting og lær. Enjoy!