Until next time

Etter ett år med (uregelmessig) blogging kaster jeg inn årene for denne gang. I det siste har bloggingen hengt over meg som en regntung sky og det er ikke slik det skal være. Men muligens får jeg ny inspirasjon når nesen min vender til Oslo om et halvt år. Vent og se. I mellomtiden avslutter jeg dette kapittelet med en høyst passende sang:

Sad disco med Rhesus

Takk til dere som har fulgt med!

P.s. Bloggen Matlyst vil jeg fortsette å holde liv i. 5 dager i uken.

I rute

I helgen har jeg sittet på toget i tilsammen ett døgn. Jeg legger skylden på Erlend Loe. Etter at jeg leste Muleum på en flytur har jeg opparbeidet meg en mild type flyskrekk. Boken handler om en jente som mister foreldrene sine i en flystyrt. Hun blir deprimert og vier livet sitt til å følge familien i døden. I håp om at flyet skal dette ned flyr hun verden rundt. Og dette satt jeg og leste mens flyet mitt putret av sted.. Så for å bygge opp under skrekken min valgte jeg å ta toget fra Trondheim til Kristiansand, besøke noen venner og toge tilbake. Sånt tar tid. Men jeg liker å sitte på toget. Det er koselig å sitte å se på trærne som fyker forbi, følge med i svingene og humpe videre. Men 24 timer! Det kan bli litt i meste laget. Spesielt når man tar nattoget, ikke får sove og deretter drar direkte på jobb.. Jeje, man velger det jo selv :) 

Dagens musikkperle er Auf der Maur. Bassisten som gikk solo. Jeg husker jeg hørte på cd'en hennes mens jeg toget for et par år siden. Tonene blendet perfekt inn i det norske landskapet. Så på turen min til Sørlandet savnet jeg frøken Melissa. Men her er hun.

Brettkunst

Min fortid som "skater" bestod i å ta sats på verandaen og hoppe ut i grusen. Da jeg ble litt trygg på brettet satt jeg like godt oppå brettet i nedoverbakker. Selv om jeg ikke akkurat ble noen proff skater så har jeg fortsatt en viss forkjærlighet for brett. Har alltid vært fascinert av skateboard som kunst. Vurdert å henge et par opp på veggen og. Kom over denne bloggen der en gjeng har laget trapper av skateboardene. Ganske så stilig! Ellers har jeg griselyst på et par skateboards som hyller på eksempelvis veggen. På denne siden finnes en rekke spreke bokhyller. Deriblant hyllen jeg har klæsjet inn på dette innlegget. Den kan forøvrig kjøpes på Walmart for 40$. Vil ha!

Litt rockemedisin

På tide med litt rockanbefalinger nå. Så norske Gerilja på Pstereo i august. Artige karer dette. Langt hår og bart ispedd litt Brooklynfeeling. Sjekk ut kongelåten The Night på Myspacen.

Nestemenn ut: Jaguar Love. Medlemmer fra to tidligere band (The Blood Brothers og Pretty Girls Make Graves) har funnet tonen og laget litt mer lett fordøyelig musikk. Digger vokalistens spinkle stemme. Låtene Jaguar Pirates og Highways of Gold er verdt å sjekke ut.

I tillegg vil jeg slå et slag for Silvers Any Road. Perfekt sang å gaule ut på en respektabel fest. 

Skuff

Buzz Aldrin boken av Johan Harstad. Folk har skrytt den opp og ned i mente. Jeg skjønner ikke greien. Har lest halvparten av boken, 300 sider, og jeg vurderer å gi opp. Eller i det minste skumme igjennom resten.. 

Handlingen er jo grei nok. En gjennomsnittlig mann som liker å holde seg i bakgrunnen. Han mister jobb og dame og flytter til Færøyene for å komme seg. 

For meg blir over 600 sider om et stillestående liv ganske så langdrygt. Kanskje jeg er en for rastløs leser som forventer effektivitet?!  

Nei, takke meg til Hässelby. Det er boken sin det!

Et snev av angst

Krøll i magen, skrekkscenarioer i hodet og gelé i kroppen. Foredrag er ikke noe for meg. Men nå har det seg sånn at jeg har valgt et yrke der foredrag kan forekomme. Opphavet til foredragsangsten stammer fra barndommen. Jeg var en liten småttis som stod foran klassen og skulle snakke om blomster. Jeg nevnte en blomst og sa at den var fredet. "Mener du at den ikke kan skytes da?!" ropte klassens klovn. De andre brøt ut i latter, mens jeg stod der lutrygget med røde kinn og så ned i bakken. Noen hendelser/kommentarer slipper ikke taket i en og bygger seg videre opp til en stor klump i hjernebarken. 

I går hadde jeg foredrag om søking for 40 studenter. Timene før foredraget føltes som om kroppen min var laget av sement og hodet var faretruende tomt. Klassen hadde hatt et foredrag av Nidar før meg og var blitt overøst med sjokolader fra foredragsholderne. Så kom jeg og skulle snakke om noe så tørt som databaser.. Men jeg overlevde. Hodet gikk på autopilot og ord rant ut av munnen min. Hvor vettugt foredraget var er en annen sak.. Så noen foredragsholder skal jeg ikke satse på å bli!

Dagens perle: Kevin Drew med Safety Bricks 

Romperisting

Måtte bare poste denne videoen av Take That. Jeg var fanatisk opptatt av disse glatte guttene da jeg var fjortis. Takk og pris for at musikksmaken endrer seg med årene!

Denne videoen spilles visst fortsatt på en rekke skeive utesteder rundt i verden. 15 år etter at den ble laget. Ikke så rart siden den inneholder mye hud, innsmøring av kropper, romperisting og lær. Enjoy!

Påfyll

Musikknerd. Jeg er og blir en musikknerd. I helgen samlet jeg opp en bunke musikkmagasiner som jeg ikke har fått gått igjennom, og lenket meg til Myspace. Søkte opp bandene jeg syns hørtes interessante ut og fant faktisk myyye bra! Ingenting er som å utvide musikksamlingen sin. Dette er noe av det jeg kom frem til:

The Pigoen Detectives: Disse har jeg vært borti før, men fikk først nå satt meg skikkelig inn i dem. Indie rockere med sans for gode melodier.

Mystery Jets: morsom og iørefallende pop som er som skvist ut av en 80-talls hjerne. 

Laura Marling: Søtt kvinnemenneske med en bra stemme og en dæsj høstlige, rolige melodier.

Resten av oppdagelsene + litt gammelt nytt finner man i min nylig lagde mix tape på venstre side av skjermen. 45 håndplukkede sanger at your service.

Østenfor boybandland

I dag fikk jeg et tilbakefall av nostalgi. Jeg youtubet East 17 og entret med en gang barndommen. Følelsen av å oppdage et band for første gang og bli hodestups forelsket i sangeren Brian Harvey med den silkemyke stemmen og det barske ytre. Jeg satt benket foran kassettspilleren og leste i engelske musikkblader om dette bandet som skulle ta meg med storm. Tøffe gutter i vide klær og høye luer som rappet om medmenneskelighet og jordens undergang. 15 år etter kan jeg fremdeles tekstene på rams. 

East 17 - It's alright

East 17 - House of Love

Blekk på hjernen

Jeg sluker Miami Ink episodene for tiden. Helt hektet på serien. I tilegg har serien kastet bensin på min allerede brennende tanke om å tatovere meg. Dette er så absolutt ikke bare et innfall, men en gryende tanke jeg har hatt i ti år nå. At jeg fremdeles ikke vet hva jeg vil tatovere, er egentlig en skam, men jeg vet hvordan utformingen skal være. Pop art aktig. Med farger! Jaa! I min desperate søken etter motiv tumlet jeg over en tatoveringsbok for bibliotekarer. Boken inneholder midlertidige tatoveringer som du kan klistre på deg. Hva med en I love Dewey tattis?

Nattens musikkvalg: City and Colour. Kan kanskje karakteriseres som en litt mer sprelsk Thomas Dybdahl? 

Jeg vokser!

                                                                                     Bilde: MTV

Jeg er 28 år og to måneder. Og i dag har jeg voksesmerter i den ene foten. Say what?! Jaja, jeg plusser gjerne på litt i høyden hvis det er mulig, bare det da vokser litt i begge føttene.. :)

Dagens godbit: Spinnerette (med Brody Dalle fra tidligere The Distillers) har endelig lagt ut en full sang. Og den er BRA.

Bibliotekaren redder verden!

I går så jeg og min kjære en usedvanlig film: The Librarian. Filmen er noe så sjeldent som en morsom eventyrfilm med en bibliotekar som helt! Det handler om en fyr i midten av 20-årene som fortsatt bor hjemme og samler på utdannelser for harde livet. Han blir til slutt tvunget til å finne seg en jobb og får napp som bibliotekar på et prestisjetungt bibliotek. Det viser seg at biblioteket tar vare på en rekke verdifulle skatter som kan være direkte livsfarlige i feile hender. En bande tar seg etterhvert inn i biblioteket og plyndrer stedet. Men ta daa: bibliotekaren tar opp kampen mot de onde!

Jeg pleier vanligvis ikke se filmer ála Indiana Jones, men denne var litt artig. Mye fordi de opphøyer bibliotekarer som intellektuelle skapninger med anlegg for å redde verden. Jommen har de ikke rett også :p

Det finnes en oppfølger til denne filmen også. Må nesten få kloen i den og :)

Statistikk

Etter min mening er hovedforskjellen mellom Wordpress og Blogger at Wordpress tilbyr bloggstatistikk. Alltid greit å vite hvor mange som følger med på bloggen din. Siden Blogger ikke tilbyr noe slikt fant jeg en side Google har laget, som lar deg overvåke statistikken på bloggen eller hjemmesiden din. Nemlig Google Analytics. Alt du trenger å gjøre er å lime inn en HTML kode, så er du i gang. Har nettopp utført handlingen, så får se hvor godt dette fungerer. Men syns det er et sjakktrekk av Wordpress å ha statistikken integrert i selve bloggoversikten. Jeje, dette får bli månedens nerdeinnlegg fra min side :)

Ukens band: Johnossi. Var på konsert med dem på fredag. Svenskenes svar på The White Stripes. Artige og søte gutter med fengende låter.

Galninger

I går så jeg 'De gales hus' på kino. En film som fletter humor, galskap og tristhet sammen. Vi møter en innlagt gjeng på psykiatrisk institusjon og ser hvordan de takler hverdagen. 

Som en liten oppvarmer til filmen har jeg nylig også lest boken. Det skulle jeg aldri ha gjort. Greit nok at boken var så bra at jeg gledet meg litt ekstra til filmen, men boken var også så genial - og levende - at jeg konstant sammenlignet de to mediene der jeg satt i kinomørket. For hvor er den syngende salmejenten som brøt ut i sang hver gang hun ble stresset? Hvor er jenten som tok taxi fra Oslo til Bergen og lurte på hvorfor sjåføren ble sint da hun ikke kunne betale? Han burde da skjønne at hun var gal..! 

Jeg pleier vanligvis å skille mellom film og bok, men siden jeg leste boken så tett opp til filmen, så ble alt en smørje for meg. Men bevares! Filmen var bra, den! Egentlig veldig bra. Gode skuespillere som viser at Pia Tjelta, Nicolai Cleve Brock og Kristoffer Joner ikke trenger å okkupere alle rollene i de norske filmene. Så ja, anbefaler den! Men hvis du ikke har lest boken ennå: vær lur og les den etter du har sett filmen :)

Matblogg

Aiai! Fravær av nett hjemme har gjort at Kulturbomben har blitt neglisjert. Men med vinger av bredbånd kommer jeg nå tilbake med dobbel styrke: Jobben min ba meg om å opprette en matblogg! Så nå kommer jeg (regelmessig!) til å publisere nyheter om mat og drikke i Matlyst! Detta blir artig schmartig! Har valgt å publisere i Worldpress. Tiden vil vise hva jeg foretrekker. Akkurat nå holder jeg en knapp på Blogger! Mer oversiktlig..!

Rosa drøm

Når jeg først har blogget om én na na na sang kan jeg likesågodt følge opp med en annen.. Pink vil lansere en ny sang i slutten av august. Her kommer en forsmak på videoen og hele sangen! Dette kommer til å bli en hit! 

Sticky brain

^ The Honorary Title - The City's Summer

Man kan ikke slå feil med litt na na na.. ;) Får du ikke denne på hjernen så vet ikke jeg!

Bølleøl

Etter en 10 år lang kamp tror jeg at jeg har komt over ølkneiken. Har alltid syns øl smaker piss, men etter å ha blitt tildelt to ølbonger på Carlsberg muséet i Køben, snudde følelsen. Falt helt for to spesialøl kalt Carlsberg Havre og Tuborg Gold. At dette er spesialøl hjelper ikke da de sikkert er vanskelig å oppdrive her til lands (?). Men jeg skal da gjøre et hederlig forsøk på å finne dem igjen. Ble faktisk så optimistisk at jeg investerte i en six-pack av Gold'en i tax-freen. Hvem skulle ha trodd det etter å ha grint på nesen hver gang jeg måtte dyppe munnen min i øl..  

Av bøker holder jeg for tiden på med Villskudd av Gudmund Vindal. Følte det var på tide å lese denne boken som omtales som en klassisker innen homolitteraturen. Vi følger en ung gutt i hans forsøk på å være seg selv i en tid der homofili er forbudt. Til tider er dette en interessant bok, men føler den mangler noe. Om det er språket eller handlingen er ikke godt å si. Men absolutt verdt å lese.

Som dagens musikktips har jeg valgt å legge ut lenke til Yoyoyo Acapulco sin Myspace side. De er as I type på Øya og holder konsert. Kompisen min var så snill at han ringte meg så jeg fikk delta litt i konserten jeg og. Morsomme bandet!

Å trenge igjennom hjernebarken

I en måned har jeg vært alene på biblioteket. Mens mine kollegaer har ferie og lader batteriene sitter jeg med jakke i et iskaldt bibliotek med en radio som mitt eneste selskap. Ute er det sol. Å finne frøken Motivasjon er ikke lett i disse tider, spesielt når jeg vet at jeg har ferie i midten av neste uke. Da har jeg 6 dager på å finne frem til frihetsfølelsen.

For å få tiden til å gå har jeg ryddet en del i tidsskriftene. Fjorårets utgaver skal kasseres og kastes i papirbosset. Men 2007 utgavene av Illustrert Vitenskap og Tidsskrift for kjønnsforskning har istedenfor funnet veien inn i min stue.

Det var etter jeg fordypet meg i ett eksemplar av Illustrert Vitenskap at jeg nå plutselig skjønner hvorfor enkelte gutter kaster om seg med rarieteter om dyr og menneskes sinnstilstand: De har fanden meg lest Illustrert Vitenskap! Etter å ha lest siste nummer av dette bladet har jeg fått vite at Mentos i Cola Light er rene kruttønnen, at å tenne OL-ilden er noe nazistene fant opp og at hele én av 20 har en ekstra brystvorte! Dette er visst en atavisme - som betyr at det er en tilbakekomst av en egenskap som våre fjerne slektninger hadde for flere generasjoner siden. Flere brystvorter er jo som kjent noe de fleste andre pattedyrene har. Hutte meg tu! Gjett om jeg skal dukke mer ned i dette bladet!

Sommer & Bursdag

I neste uke kan Kulturbomben plusse på ett tall på alderen sin. Det er med blandede følelser jeg begir meg ut på en uungåelig tur opp til 30-tallet. Men jeg er så heldig at jeg kan klamre meg til en ung kjæreste hver gang alderen tynger for mye..

Uansett. 28 års dagen feires i København. Vi reiser GRYtidlig på bursdagen min og får således hele dagen å gå på. Gleder meg villt! Blir den eneste skikkelige ferien i år for meg og kjæresten så den her skal vi utnytte godt.

København har mye artig å by på. Alt fra designerhotellet Fox Hotel til fristaden Christiania. Begge skal selvsagt besøkes. Agendaen er å finne unike småbutikker (her må sidegatene saumfares), dejlige spisesteder og kose oss på Tivoli. Men med min gryende karusellskrekk og diverse oppslag i mediene for tiden, så skal jeg i hvert fall holde meg på bakken på Tivoliet!

En underfundig bok

Hässelby av Johan Harstad. Wow.

Gikk i kast med boken for et par dager siden. De 444 sidene gikk unna på null komma niks. En bok som egentlig har flere historier, ja nesten flere bøker, flettet inn i seg. Historien om triste pappa og Albert Åberg. Historien om interrailturen som endte i den store kjærligheten. Historien om en forstyrret person som vikler seg inn i et science fiction plot. Men mest av alt historien om en rekke tilfeldigheter som egentlig ikke er tilfeldige. 

Akkurat dette med "tilfeldigheter" og hvordan de dukker opp i fleng bare du er obs på dem, er noe som fascinerer meg. For eksempel var jeg inne i min mest intense Hässelby lesning i går der bandet the Police er sentrale, og hva er det så jeg hører når jeg slår på radioen neste dag? Jo, the Police.. Dette er ting jeg ble paff over i begynnelsen, men nå må jeg bare le. For hvis jeg skulle hengt meg opp i alle slike "tilfeldigheter", hadde jeg nok blitt gal til slutt. Men slikt er unektelig særdeles interessant. Og det var også denne boken. En bok jeg kommer til å bære med meg i ganske lang tid fremover. 

Åpne slutter er nesten alfa og omega. Slutter der du undrer litt på hva som egentlig skjedde. Slutter du ikke helt forstår, men som du kan diskutere i det uendelige. Slutter som gjør deg kreativ i form av inspirasjon og tanker på gli. 

Oh, the joy of reading!

Limo

Å finne lettleste, men intelligente bøker er ikke en kombinasjon som er lett å oppdrive. Gleden var derfor stor da jeg huket tak i rolex av Roger Pihl. En artig og velskrevet bok.

For tiden holder jeg på med oppfølgeren til boken, nemlig Limo. Hadde gledet meg veldig til Limo og må si jeg ble en smule skuffet. Han har fortsatt den samme morsomme skrivemåten med spenstige hendelser attåt. Men jeg sitter igjen med følelsen av at plottet er oppbrukt og lite troverdig. For Pihl skriver om det samme konseptet som i første boken, nemlig en mann som starter et vikarbyrå der vikarene stepper inn som oppdragsgiveren. Bokstavlig talt. Vikarene utgir seg for å være oppdragsgiveren slik at denne personen da kan drive med noe annet. I første boken var det næringslivstoppene som fikk litt pusterom, i den andre regjeringsmedlemmer.

Vikarbyrået tar blant annet på seg oppdrag som snorklipping og komitémøter. Nå er stand-in'en ikke nødvendigvis prikk lik ministeren, men vikarbyrået haler det i land ved tankegangen om at et fåtall i Norge kjenner igjen eksempelvis kommunalministeren hvis de ser han/hun på gaten. Neivel, så kan jeg ikke på stående fot si hvem som er kommunalministeren i Norge (fy på deg!), men hadde det komt en stand-in av kommunalministeren på tv, så hadde journalister, familie, ja, you name it, reagert. Og javel, så er dette fiksjon og slikt har ikke rot i virkeligheten. Men litt troverdighet må jo plottet også ha for at det skal overleve.

Limo er og blir en artig bok, men boken klarer ikke overbevise meg om at den er troverdig. Og da mister jeg mye av lesegleden.

Chrsitian chick gone bad

USA freaker ut om dagen. Grunnen? En kristen sanger forkastet sin Halleluja karriere og satser nå på frekke sanger. Hiten "I kissed a girl" (video ovenfor) er en catchy liten sak om en jente som eksprimenterer med det samme kjønn samtidig som hun har en guttekjæreste. Så et innslag på FOX News der det ble debattert hvilke signaleffekt dette har ovenfor små jenter. Haha! La jentene få synge med i fred og eksprimentere så mye de vil!

Skål!

Jeg har en svakhet for reality program. Jeg sluker dem rått. Men sjelden har jeg funnet et show som er så actionfyllt som MTVs "A shot at love with Tila Tequila". Programmet har alt: drama, fyll, følelser, morsomme oppgaver, streite og heite gutter, skeive og enda heitere jenter og en bifil ungkarskvinne. 

Hovedpersonen Tila er en modell/artist som søker kjærlighet hos både gutter og jenter. Showet er akkurat som Ungkaren bare mer juicy. Du skal lete lenge etter et show med så mye action. 

Siden jeg og kjæresten ikke har MTV, har vi sett episodene på MTV sine sider. Vi slukte hele første sesong av showet på få dager. Gleden var stor da vi fikk vite at det ikke bare var en oppfølger til første programmet, men også at showets morsomste person, en liten italiener, har fått et eget reality show. Gi meg litt trash-TV og jeg er i himmelen.. Sad, but true!

Kjønn og skjønn

Av og til ramler jeg over filmer som rører meg. Som setter seg fast i hjertebarken og blir der. XXY er en slik film. 

Den argentinske filmen handler om Alex som er født tvekjønnet. Til nå har Alex levd som jente, men innerst inne kjempes en kamp om hvem hun er contra hvem hun burde være. Tenåringsproblemer kan være ganske intense når en står midt oppi det og da kan man bare tenke seg hvor sårt det må være å føle seg fremmed i sin egen kropp. Å rives mellom tanker om man er en jente eller en gutt.

Filmen er vakker og hjerteskjærende trist på samme tid. Tror aldri jeg har grått så mye inne i en kinosal før. Hovne øyne er bare forbokstaven :) Nei, takke meg til små perler av filmer som dukker opp i dann og vann. 

Tægging scmægging

Kjedemail sender jeg aldri videre, og faller det ned en massemail om å fylle ut info for deretter å sende videre til alle du kjenner, ja, da sletter jeg den tvert. Men av og til gjør jeg unntak. Denne gang for Elin: 

Utfordringen jeg har fått er:

Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tagg fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Sammen med meg i sofaen ligger Roger Phils debutbok rolex (med liten r vel og merke, sikkert for å ikke få copyrightfolket på nakken). Denne plukket jeg opp på folkebiblioteket etter å ha blitt nysgjerrig på bokens plott: 

Frederik Viksjø starter et firma nærmest som en spøk. Det viser seg imidlertid at forretningsideen er så god at firmaet blir en umiddelbar suksess. Frederiks vikarbyrå tilbyr tjenester til næringslivsledere som ønsker å prioritere karrieren og firmaet, mens en vikar kan ta ferien for dem.  (Hemningsløst klippet og limt fra Bokkilden.no)

På side 123, femte setning finner jeg disse tre *host*fire setningene (tar en spansk en da den 4.setningen så fint avslutter avsnittet):

Du verden, du verden.

Han fant frem visittkortet sitt. Der sto det utvetydig: Andreas Blinck. Grosserer. "Ggossegeg" sa han. Grosserer hørtes unektelig bedre ut enn grossist.

Ja, hva kan man så lese ut av dette da.. For det første inneholder boken et kjapt språk med korte setninger. Dette understrekes også med bokens undertittel: En passe lang roman. I tillegg kan man også ane en viss humoristisk vri i dette utdraget. Noe som også går igjen i boken....STOOOPP!! Gosj, flashbacks fra norsktimenes analyser komme rennede over meg..! Best jeg runder av her. Men først: listen over de tre jeg nå har tagget (mine andre bloggvenner har allerede blitt tagget så da blir antallet litt broket):

TrinetrineO (som i dette øyeblikk skriver på hjemmeeksamen i det andre rommet)

Silje

Our Deathpunk life

Jimmy spiser verden

Da var første festival booket for min del. Ble Norwegian Wood, fredag og lørdag. Gjett om jeg gleder meg til Billy Talent, Queens of the Stoneage og Jimmy Eat World. De to første har jeg digget en stund, men Jimmy har for meg vært et one-hit-wonder band som spilte da jeg var fjortis. Bestemte meg for å ta et dypere dykk i Jimmys verden. Lånte Bleed American på biblioteket. Oioi! Platen var tvers igjennom genial!! Den føk rett opp på topp 5 listen min. Shite!

Siden Bleed American er datert 2001 måtte jeg også finne ut hva de hadde drevet med i det siste. Myspace kommer alltid godt med da. Må si jeg ble litt skuffet over det musikalske anno 2008, men kanskje det vokser på meg. De har blitt bløtere i kantene.

Uansett. Her har dere 2 råe sanger fra Jimmy Eat World (Youtube):

The Middle

Sweetness

Råttent eple

Jeg kjøpte Macén min for et halvt år siden. Det var Macéns ytre som tiltrakk meg. Nå angrer jeg. Grunner:

1. Safari (Mac´s nettleser) klarer ikke åpne Hotmail.

2. Jeg har en Creative mp3 spiller, men den fungerer ikke på Mac. Har derfor måtte investere i en iPod (don´t get me started on that one..).

3. Får ikke lastet ned filmer på Macén. På det ulovlige viset. Ikke som jeg har klart å få til i hvert fall.

4. Windows Media Player er mye bedre enn iTunes. Min personlige mening.

5. Macén tåler lite. Etter at den falt i bakken (minimal fallhøyde) lager den lyd hver gang lokket åpnes.

6. For å høyreklikke må man bruke to "taster" som er langt fra hverandre. Unødvendig tungvindt.

7. Tastaturet er dårlig. Må hamre fingrene på tastaturet for at bokstavene skal registreres.

8. Prisen for Mac er unødvendig høy.

9. Skjermen på en Macbook er for liten.

10. %&&%$%$#

Alt i alt: Mac er sær. Den vokser ikke på meg. Dessverre. Enten elsker man Mac eller hater den. Jeg tilhører den siste kategorien.

I ny innpakning

Ting skjer. Flyttet inn med min fineste. Pakket ut og plassert i hytt og pine. Fått den fineste lesekroken med rød lenestol og bokhyller rundt. Riks-TV på plass. Et innfall gjorde at jeg nå også  har Playstation 2 i min stue. Resultat? Øm tommel. Nå svever jeg på mitt snowboard både i søvne og etter jobb. Blir så hektet jeg. Så vidt jeg rekker å si hei til min kjære, så må nok på avvenning snart. Har også byttet arbeidsplass. Innenfor samme høgskole, men en annen avdeling. Så nå driver jeg faktisk et bibliotek alene. Uten budsjettbiten. Takk og pris. Mattematikk frastøtes i mitt hode.

Gir dere i dag en sang i Iggy Pop stil. Skikkelig lørdagssang om du spør meg. Klar for fest? Oooo yees! The Rotters Club - The Clapping song. *clap clap clap clap*

Digitalt bibliotek

Jeg tror jeg må ha sovnet og våknet 1 år seinere. Librarything har visst rukket å bli verdens største bokklubb før jeg fikk øynene opp for det.. Dette er altså et nettsamfunn der man legger inn bøker man har i hyllen eller bøker man har lest /vil lese. Man kan finne folk som leser det samme som deg og man kan delta i diskusjoner om bøker / litteraturemner man har interesse for. Jeg bestemte meg for å teste det ut og meldte meg inn i samfunnet i dag. Til nå har jeg bare registrert en liten del av bøkene mine og snust litt rundt på siten. Dette virker absolutt lovende! Man kan til og med få vist bøkene sine på bloggen. Hvis det er noen andre som også er medlem der er det bare å skrike ut :)

Musikktipset i dag er av en noe spesiell art. Noe så unikt som støypop. Times New Viking har laget iørefallende låter ispedd skranglete instrumenter. Det er akkurat som å høre på et dårlig lydopptak. Så kan man jo undre seg over hvorfor man gidder å høre på slikt? Fordi det er spesielt og litt spennende :) Dessuten har et par av låtene snikt seg inn i hjernebarken min.

Kunstfreak

Begynner jeg å spille Playstation blir jeg hektet, spiller jeg på spillautomater blir jeg stående og begynner jeg å by på auksjoner er jeg solgt! Etter inspirasjon fra Grombaben har jeg begynt å by på kustauksjoner. Jeg og min kjære skal flytte inn i ny bolig om to dager, og da kan jo ikke veggene prydes av konsertplakater lenger. Mine kollektivdager er talte. 

Jeg har allerede tapt et pop art bilde noe som forårsaket dyp øyeblikkelig sorg. Jeg er jo tross alt enebarn. Jeg trodde jeg var taktisk og bød for siste gang rett før auksjonen ble avsluttet. Men jeg var visst ikke den eneste som var smart.. Ett minutt senere var jeg overbydd og bildet ble historie. 

Nå satser jeg alt på at mine to andre auksjonskupp skal gå igjennom. Men foreløpig ser det ut som en skygge forfølger meg og byr over på alt jeg måtte fatte interesse for. Men jeg skal trampe på skyggen og sloss mot de usynlige. Veggene kan tross alt ikke forbli hvite.

Vids

Gode musikkvideoer er en mangelvare. Det syns i hvert fall jeg. Fant en enkel, men genial musikkvideo i dag: A-punk med Vampire Weekend. Skader ikke at sangen er søt som sirup også. Enjoy!

Obskøre titler

Jeg tiltrekkes tydeligvis av bøker med oppsiktsvekkende titler: Lesbisk nigger, Kollektivt selvmord og nå.. Frognerfitter. Den norske debutanten Alexia Bohwim har laget en roman om to festglade jenter som vi følger fra oppveksten til den enes død (jeg røper intet nå siden boken åpner med at hun ene kreperer). Her går det i sex, dop og Duran Duran. 

Dagbladet kaller boken sørgelig kjedelig. Jeg vil ikke gå så langt i min karakteristikk. Selv om dette ikke blir en topp 10 bok for meg så levde jeg meg inn i hovedpersonens liv og syns boken var grei underholdning. Ikke noe IQ sperre på denne boken, men heller korte kapitler og masse intriger. Min type chick lit. Boken ble min eneste påskelektyre, men fikk såvidt snust på en annen bok jeg tok med meg, nemlig kultklassikeren Terningmannen av Luke Rhinehart (Luke er et pseudonym for George Cockcroft). Den handler om en mann som lever et normalt liv, føler seg fanget i kjedsomhetens gang og bestemmer seg for å leve livet etter tilfeldighetene. Avgjørelsene hans blir tatt ved å kaste en terning. Jeg har bare komt litt på vei, men den virker absolutt lovende!

Den musikalske biten i dag er bandet Sons and Daughers. Jeg fant bandet tilfeldig og falt dypt og indelig for dem. Bandet frontes blant annet av to tidligere medlemmer av Arab Strap. DETTE er musikk med driv!

Svidd

Midt på natten halvvåknet jeg av at jeg lå på skrå i sengen. Jeg vrei meg på plass, men endte med å falle ned av sengen. Skallet hodet i radiatoren og må ha besvimt en liten stund. For da jeg våknet igjen var skulderen min lent mot radiatoren.. En etsende følelse fikk meg til å stake meg opp i sengen igjen. Sovnet igjen med en sviende skulder. Da jeg våknet hadde jeg episoden friskt i minne, men trodde det bare var en drøm. Men en vond skulder skulle få meg på andre tanker. Ved nærmere ettersyn hadde jeg et langt svimerke på skulderen min! Oioi!

Et søvning og rolig musikktips fra et verkende menneske:

Matt Elliotts Myspace

Ønsker alle en god påske! Jeg vender nesen mot Bergen by i dag.

Kinorama

Så Lange flate ballær 2 her om dagen. Førpremiere med Harald Zwart som presenterte filmen og sine eminente skuespillere. Filmen var artig den. Litt mye tiss og promp humor, men hva kan man vel forvente av en film med en balletittel. Skuespilleren som imponerte meg mest var datteren til Zwart. Noe så nusselig og sjarmerende er det lenge siden jeg har sett. Fikk også sett Dan in Real Life og Lars and the Real Girl. To søte filmer som er verdt å se! Man skulle ikke trodd at en film om en opplåsbar dukke var noe særlig tåredryppende, men der tok jeg feil. Jeg snakker da om filmen Lars and the Real Girl.

I dag fikk jeg opp øynene for et nytt band: The Rabble (bilde). Fine hanekammer med dertilhørende nice iørefallende pønkemusikk. Nammis!

iPopp!

I dag fikk jeg pakke fra Postmannen! Pakke er bra. Men denne gangen var det faktisk innpakningen som var artigere enn selve pakkeinnholdet. Stoore bobleplast, på størrelsen med buttoner, omringet selve innholdet. Sånt bringer barnet frem i en. Makan til PANG! lyd skal man lete lenge etter. Da jeg omsider løsrev meg fra bobleplasten åpenbarte det en iPod seg. Joda, jeg visste da det. Jeg bestiller jo ikke ting i blinde heller. Min tredje mp3. Det må til når man klarer å ødelegge displayet på alle de forgje. Syns det skjer hvert år, jeg. Men det er første gang jeg kjøper en iPod. Egentlig var et slikt innkjøp en uting i mitt hodet. Jeg har allerede en Mac, men har alldeles ikke blitt en omvendt Macentusiast fordet om. Men når Macen ikke takler et annet mp3 merke plugget i seg, ja, da må man bite i det sure Eplet (anti-Mac humor gitt..) og punge ut for en iPod. Er nok en Windowsfantast når alt kommer til alt..

Danish Delight

Hotellrom er ofte ensformige. Er du heldig får du vindu ut mot bakgården så du slipper støyen og tar du på deg spanderbuksene kan man finne sjokolade på hotellsengen. Men aldri før har jeg sett et så kreativt og fullstendig hakesleppende hotell som dette:

Hotel Fox i København.

Hvert rom har ulik design og sitt helt unike preg. Laget av internasjonale artister. Manga, kitch, pop art, you name ut, they got the room! Så ikke ut som det var noe særlig dyrt heller. Neste gang jeg skal til Køben skal jeg bo der!!

Lydbok schmydbok

Folk skryter sånn av lydbøkene. At det er så deilig å høre på mens man gjør andre ting. Jeg tenkte å prøve ut saken. Lånte med meg Kompani Orheim av Tore Renberg. Har prøvd å lese boken, men det gikk litt trådt. Mye fordi jeg forventet meg en Mannen som elsket Yngve 2. Men bøkene har jo lite med hverandre å gjøre. 

Dom: Lydbøker passer visst ikke meg. Jeg glemmer å følge med. Tankene løper løpsk og plutselig våkner jeg av dvalen og skjønner lite av hva mannen snakker om. Tror jeg har litt AD/HD når det gjelder dette mediumet. 

Nei, får gjøre det på den gammeldagse måten, gitt..

Apropos Tore Renberg: så Mannen som elsket Yngve på fredag. O h    m   y     g   o    d   !   ! Beste norske filmen jeg har sett noengang! Fin, fin, FIN tvers igjennom! Filmen er ganske hypet opp for tiden, men det fortjener den som bare fy!!

Dagens musikktips: Musikken til Filmen. Her får du smaksprøver.

Kjærtegn

Jeg fikk en vidunderlig Valentines ´gave´ i fanget i dag: jeg og min kjære skal bli samboere!!

Trine fikk leid ut sitt rom, så nå gjenstår bare mitt. Leiligheten vi skal flytte inn i er kjempekoselig med rødt kjøkken, peis og stor vinduskarm. Og bare to minutter fra den ene jobben min. Rett ved sentrum i tillegg. Neimen, nå er listen lagt høyt for neste Valentines dag, merker jeg.. :)

Skuffelse

Mine kolleger og jeg diskuerte bøker vi hadde forventninger til, men som ble offer for skuffelse her om dagen. Jeg tenkte med en gang på boken Catcher in the Rye av J. D. Salinger. 

Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at Catcher in the Rye var en grotesk bok om en gutt som gikk rundt og drepte alt og alle. Da jeg besøkte bokhandleren en dag fikk jeg øye på den svarte og røde boken. Handlekurven min ble da fylt opp med denne klassikeren. Makan til stillestående bok skal man lete lenge etter! Jeg fant fort ut at massemorderen av et barn bare var rent oppspinn fra min side og noe jeg må ha totalt misforstått. Jeg fant meg til rette med mine vrangforestillinger, men da bokens hovedperson vandret rundt i en evig runddans uten mål og mening krympet leselyst min inn til en rosin. Handlingen i boken spinner rundt tre dager i New York der han vandrer rundt i byen med intet mål i øyensyn. Jeg kan egentlig ikke fatte at dette er en klassisker. Ei heller at det er en av de mest forbudte bøkene gjennom tidene. Og jeg spør i nok et blogginnlegg, hva gikk jeg glipp av?

Gledelig gjensyn: Whale - Hobo Humpin Slobo Babe : Regulering på sitt beste!

Forresten så jeg I´m not there i går. Jeg er ikke noe kløpper på Bob Dylan facts så denne filmen falt i fisk for min del. En stor snork av en film!

Butikken med det rare i

Jeg har funnet min yndlingsbutikk her i Trondheim. Butikken ligger i en koselig bydel kalt Bakklandet (eller Bakkeland som jeg iherdig prøver å døpe den om til) og heter Sukker. Butikken har unike små dingsedupper og søte klesplagg laget av en samling designertrøndere. For er det ikke genialt morsomt å kalle krusserien sin for Tom Krus og undertøyet for Piss off!? Var spesielt et designermerke som falt i god jord hos meg; de heter trythisathome. En del av produktene kan du se her.

Ellers? Sett Juno. Anbefales! Artig med en tenåringskomedie som ikke er hjernedød og som faktisk har en del morsomme situasjoner å komme med.

Dagens musikkreplikk:"keep your friends close but THE ENEMY closer" 

Hakkebiff

På kinoplakaten min i går var filmen Lønsj. For en merkelig film!

Plottet var greit nok: vi fulgte tre personer i deres problemfylte hverdag; Pia Tjelta som hadde en manipulerende mann, Aksel Hennie som var en homofil skapning med desperat behov for penger og Ane Dahl Torp som var et innesluttet vesen som ble kastet ut i en verden hun aldri hadde forholdt seg til før. Skuespillerne var geniale i rollene og Aksel Hennie var den fødte homsen. Situasjonene som utspant seg var både morsomme og til tider veldig foruroligende. Men da måkene dukket opp og dannet et svart teppe over himmelen, da begynte filmen å bli merkelig. Det er vel en viss symbolikk i hendelsen, men den ble for søkt for meg.

En stund etter fugledansen, helt utav det blå, bråsluttet filmen. Salen utbrøt sporadiske Hæ! og I alle dager! da rullteksten snek seg over lerretet. Det var akkurat som om filmskaperne plutselig fant ut at de hadde dårlig tid og måtte slutte av uten forvarsel. Men det skal filmen ha, jeg har aldri før diskutert meningen med filmen så lenge og grundig som etter at jeg så Lønsj.

Var det bare jeg som ikke skjønte poenget? Filmen var egentlig bra den, men vi ble snytt for en slutt!

Dagens video: The Shocker - Bad Brain Good Head

Brillefin

Da jeg var fjortis hadde jeg runde, lilla, halvfeite briller. Jeg kledde de ikke. Men nå skal jeg gjøre et nytt forsøk. Det er ikke det at jeg VIL gå med briller. Men linsene mine er ikke alltid greie mot meg. Selv om de er ganske tålmodige: jeg bruker de tross alt fra morgen til kveld.

Jeg har lagt av et par svarte briller med hvit stripe i midten. Jeg pleier å se ganske streng ut med briller, men med disse så jeg i hvert fall halvnormal ut. Og brillene skal brukes på jobb i dann og vann. Bare for å bygge opp under klisjeen at bibliotekarer er brillebeskuende mennesker.

Dagens fangst: The Automatic - Monster

Firkantet

Jeg har dilla på Etaten serien. Fikk samlingen til jul og holder på å humre meg igjennom den i disse dager. Skrankedamen som får angst av folk som kommer for nærme, saksbehandleren som fyrer av den ene tørre vitsen etter den andre og sjefen som får eksem i ansiktet av all stresset. Ja, for det er jo ikke greit når medarbeidene gjør alt annet enn å betjene folket. Fra tid til annen flykter han ut i bilen og setter på Celine Dions "All by myself". Hehe, dette er morro for Mons.

Snøbrett

I morgen skal jeg stå opp seks. Om morgenen! Sånt gjør man bare hvis man har en veldig god grunn til det. Og det ha jeg. Jeg skal lufte snowboardet mitt i Oppdal. Andre gang jeg skal stå nå. Første gang ble jeg forelsket i brettet mitt. Jeg fikk det ikke helt til, men jeg likte følelsen. Så nå skal jeg begi meg uti bakken igjen. Æ gled mæ!

Hvis du er veldig oppmerksom har du kanskje sett et nytt element på siden min. Jeg har fått min egen boomblaster på venstre side. Min egen mixtape. 45 sanger som jeg har valgt selv. finetune.com er genialt! Den skal bli behørlig oppdatert i dann og vann.

Feberhet

Snart blir det Tore Renberg feber her i landet. Forfatteren har allerede opplevd stor suksess med boken Mannen som elsker Yngve, men nå kommer snart filmatiseringen av denne fantastiske boken. Aiai, som jeg gleder meg! 15 februar, premieredagen. Da jeg leste boken tok jeg meg selv i å lese slutten ekstra sakte. Jeg ville ikke at den skulle ende.

På biblioteket har jeg tatt med meg et eksemplar av Renbergs ´Farmor har kabel-tv. Videogutten. Romaner´. Foreløpig har jeg bare fått lest litt om farmor:

Da barnebarnet får vite at farmor har kabel-tv, noe han ikke har, får den ensomme damen ofte besøk av barnebarnet og hans kompis. Farmor som følte hun levde i fortiden med sine minner om en svunnen tid, blir overrglad for besøk. Hun er svekket, men strekker seg langt for at barnebarnet ikke skal merke det. Når det nærmer seg besøkstid setter hun seg på en krakk i gangen slik at det ikke skal ta så lang tid før hun åpner døren..

Uff, ikke lett å bli gammel..





På musikkmenyen i dag er et fengende indieband: The Rifles (er spesielt glad i Peace and quiet)

Beatlemania

Across the universe ble fortært i går. Og jeg likte det jeg så! Filmen som er spunnet rundt Beatlessanger er både kunstnerisk og interessant. Men med sine 2 timer og 11 minutter må jeg innrømme at jeg vrei meg litt i kinostolen mot slutten. Bortsett fra å dra den litt vel langt var filmen vakker! Både handlingen og skuespillerprestasjonene. Jeg er vanligvis ikke fan av musikaler, men denne filmen gjorde inntrykk! 

Festivitas

Jeg gleder meg allerede til festival-sommeren! Ingen sommer uten festivaltråing. Dette året skal bli mitt første på Storås. Venter bare på at de skal annonsere band som får det til å krible i meg. Hittil er det ikke mye festivalene har å skryte av. Men Babyshambles på Hove hadde vært noe! 

Øya er et must. Fine festivalen som åpner øynene mine for nye band. I fjor gledet jeg meg villt til Lady Sovereign (bilde). Jeg var klink edru, men gikk fra konserten i en sinnsyk rus. Aldri før har en konsert gitt meg så mye energi og adrenalin. På vei hjem var jeg bombesikker på at jeg var en rappende sistah og yoét meg frem på fortauet. Til min kjære Trines store fortvilelse.. 

Dagens fangst:  Malajube - Montreal 40 

                        Lady Sovereign - Hoodie 

Dette er forresten første og siste gang jeg legger ut lenke til en rapper. Men Sov er og blir genial!

musikkloningen

The Distillers er legendariske i mine øyne.

 Jeg satt og måpte første gang jeg hørte dem og har digget alt de har gitt ut. Nå er bandet begravet, men opp av askene kommer Spinnerette. Vokalist Brody Dalle (bilde) har ikke bare født Queen of the Stonages (QOTSA) Josh Hommes baby, men hun ha også lagd et nytt band med et lydbilde som er som snytt ut av QOTSAs nese. På Myspace siden deres har de hittil bare lagt ut smakebiter på låtene, men jeg syns det lover bra. Selv om jeg savner The Distillers hese hyl.

Hodetelefoner

Egentlig sverger jeg til Koss hodetelefoner. Tommelen opp mht lyd. Men jeg har alltid hatt lyst på litt store hodetelefoner. Så jeg kjøpte Wesc (bildet). Resultat: Skuffelse!

Lyden var hul og ikke i nærheten så bra som Koss sin. I tillegg var den opprinnelige ledningen ganske så kort. Går ikke ned til lommen en gang. Så da må medfølgende skjøteledning til.. Dette fører til knitring.. Aaah! Så nå fikk jeg en aldri så liten smekk på lommepungen og en ny påminnelse om å ikke kjøpte ting som ser fin ut der hensikten egentlig er at den skal låte bra.

Skanking good music

Jeg går meg ofte vill i Myspaceuniverset. Men nå og da ramler jeg over små lysglimt blant all møkken. Jeg fant en sang i dag som fikk meg til å ville stupe salto i sengen og sprelle villt med beina. Big hand med big hand (sang nummer to). 

I tillegg var jeg i en antikvariatbutikk her om dagen og fant masse bra ska-cdér til spottpris. Blant annet en samling der et nytt band utmerket seg. Det viste seg at det var ett av mine yndlingsband Rancid sitt sidekick. The Silencers fra slutten av 90-tallet. Det syke var at jeg myspacet de dagen etter og da hadde bandet fanden meg laget en Myspaceside en dag etter at jeg kjøpte cdén!! Vi snakker et band som eksisterte i en kort periode for ti år siden..

Fikk en ny favorittlåt i sangen Brad Logan som jeg nå har lagt ut på myspacesiden min. 

 

Glad glad GLAD i ska! 

Disco Pigs

"86 minutter som vil forandre livet ditt" står det på dvd-coveret. Om filmen ikke har hatt ringvirkninger for levesettet mitt så har den i hvert fall gjort inntrykk! Jeg så filmen Disco Pigs (en tittel som er forandret til Deep Obsession i Norge.. ugh) for et par år siden. Siden har jeg ikke klart å glemme den. Den var i tillegg umulig å få tak i. Gleden var da stor da jeg fant den på et lagersalg i en videobutikk.

Okey. Handlingen.

Pig ( Cillian Murphy ) og Runt ( Elaine Cassidy ) ble født på samme sykehus på samme dag, med bare få timers mellomrom. Tvillinger på alle måter, bortsett fra genetisk. Så godt som uadskillelige fra fødselen, er de som en enhet. De trenger ingen andre, og lever i sin egen skjøre, men farlige verden hvor de former sine egne regler og har sitt eget språk. De er også sammen i å utføre forbrytelser, og har en saftig appetitt på rå adferd, utnytting og destruksjon. Men kun få dager før deres 17 - årsdag begynner den perfekte balansen dem i mellom å endres. Sjalusi oppstår, og truer deres private univers. De uadskillelige begynner å gli fra hverandre. Ute av stand til å forestille seg en fremtid uten Runt, mister Pig mer og mer kontrollen, og blir stadig mer destruktiv og voldelig. Hvem av dem som vil overleve avhenger av hvem som klarer å frigjøre seg fra den andre (showtime.no).

Ikke banebrytende handling tenker du vel? Nei, men måten filmen er laget, bildene, den poetiske måten de snakker på, den irske aksenten, gjør filmen uforglemmelig og unik. Last den ned, hvis du mot formodning finner den. YouTube klipp

Skippertaket

613 sider ble fortært i julen (Lesbisk nigger og Kollektivt selvmord). Man kan vel si at jeg har hatt en avslappende jul siden jeg fikk høvlet over så mange sider. Likte begge bøkene godt! Men Lesbisk Nigger ble litt vel rar mot slutten. Boken fikk meg også til å fundere litt på hankjønnet:

"Menn bruker de første minuttene av livet på å komme ut av en vagina, og resten på å få slippe inn igjen".

"Testosteronet hos unge menn driver dem til storhet for å imponere, og det forklarer hvorfor kvinner ikke har gått over lik for å hevde seg"

Smatt litt på den